Den formen for grunnleggende skriveferdighet som introduseres gjennom Kunnskapsløftet, dreier seg om å løfte fram og belyse de enkelte fags skrivekulturer på en måte som både fremmer faglig læring og setter elevene i stand til å tilegne seg de tekstkravene som gjelder i det spesielle faget.
Dette skriver Frøydis Hertzberg i artikkelen " Å forstå en plan" (Norsklæreren 2/06). Hun mener at dette bør føre til et spennende samarbeid mellom norsklæreren og faglæreren.
Med kunnskapsløftet ble begrepet "grunnleggende ferdigheter" innført. Dette er ferdigheter som skal læres i alle fag. Problemet er at læreplanene ikke er tydelige nok. Ikke i noe sted i Kunnskapsløftet gis vi mulighet til å forstå at de fem ferdighetene er et felles ansvar. Ikke i noen av læreplanene står det noe som peker over mot andre fag. Hertzberg hevder at hvis de grunnleggende ferdighetene skal få den kraften de er tiltenkt, må planene inneholde formuleringer om at dette arbeidet krever en overskridelse av faggrensene og at ansvaret for dette må plasseres et sted i skolesamfunnet.
I artikkelen sammenligner også Hertzberg den norske læreplanen med forholdene i noen andre land:
- Sverige: Svært åpen plan, nasjonale prøver, ingen eksamen
- Danmark: Detaljert plan, eksamen, i ferd med å lage nasjonale prøver
- Island: Detaljert plan der alle mål prøves gjennom nasjonale prøver
- Finland: Svært åpen plan, utvalgsprøver kombinert med eksamen
- England – sterk detaljstyring – helt ned på timenivå
- California – hele engelskfaget (skriving, lesing, språkkunnskap og litteratur) prøves nå utelukkende gjennom flervalgstester.
"I lys av dette sveipet over andre lands læreplaner ser vi at norskplanen i Kunnskapsløftet ikke er så åpen som den svenske, men uendelig mye mer åpen enn den engelske. Vi er foreløpig langt unna det islandske systemet med nasjonale prøver i alle læreplanmål, og ikke i nærheten av California-måten å prøve skriving på."
4 kommentarer:
Dette var interessant lesing. Jeg leste artikkelen i etterkant av å ha lest referatet ditt, og jeg synes du har belyst essensen i artikkelen til Hertzberg. Jeg synes forresten det var en veldig interessant artikkel hun har skrevet.
Jeg tror det er flere enn Hertzberg som har stilt seg spørsmål om hva som menes med grunnleggende ferdigheter. For å oppnå det er det viktig med samarbeid mellom norsklæreren og faglæreren, mener hun. Jeg vet ikke i hvor stor grad det gjøres, men bl.a. ved å la elevene arbeide med tverrfaglige prosjekter innimellom (jeg vet at det gjøres)kan slikt samarbeid oppnås. Da kan tekster vurderes ut fra ulike ståsted gjennom de ulike fags skrivekulturer og slik fremme faglig læring.
Uansett, det er en utfordring for skolene at alle elevene skal oppnå de fem grunnleggende ferdigheter i de ulike fag, også når det gjelder norskfaget.
Å forstå en plan
Det interessante ved denne artikkelen som jeg har lyst til å spinne videre på er begrepet ”grunnleggende ferdigheter”. På hvilket tidspunkt skal alle forstå at de fem ferdighetene;”Å kunne uttrykke seg muntlig, skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy” gjelder for alle fag?
Jeg synes det er veldig befriende lesing når Hertzberg avslutter artikkelen sin med at ”Skriving i andre fag enn norsk er verdifullt både for læringen av fagstoffet og for å oppøve et repertoar av ulike stilarter og skrivestrategier.” Det er helt klart at skriveferdighetene også må pusses på i andre fag. For meg er det helt klart at man skal kunne uttrykke seg skriftlig i både matte, naturfag, samfunnsfag og RLE også.
En annen side av samme sak handler om at man også skal kunne regne i norsk. Hvordan praktiserer norsklæreren dette mon tro?
Fin gjennomgang! God blanding av sitater og hovedmoment!
Legg inn en kommentar