søndag 12. oktober 2008

Å gjøre ord til handling er lettere sagt enn gjort

"Tidlegare inneheldt norskfaget det meste. No inneheld norskfaget alt og enno litt til, og faktisk enno litt til."

Læreplanen i norsk etter Kunnskapsløftet øker forskjellen mellom universitetsfaget nordisk og skolefaget norsk i den videregående skolen. Det hevder John André Nergaard i artikkelen "Å gjere ord til handling er lettare sagt enn gjort" (Norsklæraren 2/06). Den økte breddefokuseringen i faget kan føre til at lærerne underviser i emner en kan alt for lite om, og som mange vil hevde ligger utenfor grensen av det som er norskfaget.

Nergaard bruker som eksempler på temaer som ligger utenfor det norsklærere kan fra utdannelsen sin: multimodale tekstere, kreativ skriving, myter og folkedikting fra flere land, flerspråkleghet, europeisk litteratur og kulturhistorie, sammenhengen mellom litteratur og andre kunstuttrykk, kulturmøte og kulturkonflikter, oversettelsesteori, den modernistiske tradisjonen i internasjonal litteratur, retorikk og utviklinga av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk. Han etterlyser videreutdanning i de nye temaene for å unngå "usikre lærere med middels lærebokkompetanse". Det er ikke det vi trenger for å skape fremtidens norskfag.

Nergaard mener likevel det er positive trekk ved den nye læreplanen, ved at den innebærer en oppvurdering av læreren sin posisjon i opplæringen i norskfaget. Læreplanen stiller opp høye mål for elevene og i den sammenhengen er det ikke til å komme bort fra at det hviler et stort ansvar på læreren. Vi må som fagpersoner kunne vise elevene vei inn i stoffet og hjelpe til med å navigere i tekstlandskapet.

Nergaard er likevel usikker på om vi er tjent med et norskfag som favner så vidt:

"Eg nærer ein djup ambivalens til L05. Det er ein tekst som vil mykje godt, men dessverre i for mange retningar. Det er grunnen til at det er lettare sagt enn gjort å gjere orda i den nye læreplanen til handling."

2 kommentarer:

Haldis sa...

Du har skrevet et godt referat her, Jon Ove, selv om jeg kunne tenkt meg at du hadde kommet med noen egne refleksjoner om innholdet også.

John Nergaard nevner de måla som er knyttet til de multimodale tekstene som et av emnene han selv vet for lite om. Han sier han selv er relativt ung, hvilke problemer møter da enda eldre lærere? På dette feltet trenger mange lærere en god etterutdanning, spesielt det å få tid nok til å praktisere ulike program innen IKT, som Powerpoint etc. Jeg tror mange lærere føler seg usikre på området til tross for etterutdanning innen feltet. På høyere trinn kan ofte elevene mer innen multimodale tekster enn læreren.

Multimodale tekster benevnes i Kunnskapsløftet som "sammensatte tekster". I samtidens tekstkultur finnes multimodale, eller sammensatte tekster, overalt: i avisartikler, reklameannonser, bildebøker, SMS-meldinger og lærebøker. Visuelle bilder er en integrert del av måten vi skaper og formidler mening på, og det auditive er sentrale elementer i musikkvideoer og reklamefilmer.

Norskfaget har mål som krever stor innsikt innen mange felt fra læreren, og disse kan det være vanskelig å oppfylle for mange. Kanskje må flere norsklærere inn og undervise innenfor sine egne spesialfelt i norskfaget, noen innen multimodale tekster, andre i internasjonal litteratur, eller hva med kunsthistorie og teatervitenskap? Kan det bli slik at norskfaget til slutt blir delt i flere underkategorier med egne eksamener?

Marits blogg sa...

Å gjøre ord til handling er lettere sagt enn gjort

Det var så fantastisk godt å lese den ærlige artikkelen til Nergaard. Jeg synes Nergaard utviser sann innsikt, fordi norsklæreren kan slite kraftig når han for eksempel skal lære fra seg håndverkdisiplinene; ”bilde, lyd, musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål”. Vi snakker ikke bare om litt teori på tavla i denne sammenheng. På skolen skal jo det meste munne ut i ferdige produkter som skal vises fram på foreldresammenkomsten til våren. Å undervise i slike fagområder krever faktisk en viss kompetanse, når alle de forventningsfulle multimodale foreldrene møter på vårfesten.

Man blir faktisk også ganske mismodig av denne artikkelen, fordi man merker at spriket mellom den faktiske kompetansen man har skaffet seg ikke matcher den ambisiøse lærerplanen. Men helt svart er det jo ikke, fordi man oppdager raskt at så å si alle har det slik som meg her ute i den virkelige skolehverdagen.

Vi må for all del ikke miste motet, vi må bare knytte oss opp mot de andre faglærerne på skolen som kan dette. Vi lager noen tverrfaglige prosjekter slik at vi lærer dette sammen med elevene våre.